- Øvinger side 29
- Øvinger side 37–39
- Øvinger side 42
- Øvinger side 47–48
- Øvinger side 51
- Øvinger side 61–66
- Øvinger side 71–72
- Øvinger side 79–83
- Øvinger side 87
- Øvinger side 92–93
- Øvinger side 94–95
- Øvinger side 99–100
- TEST DEG SELV side 29
- TEST DEG SELV side 31
- TEST DEG SELV side 42
- TEST DEG SELV side 47
- TEST DEG SELV side 51
- TEST DEG SELV side 61
- TEST DEG SELV side 71
- TEST DEG SELV side 79
- TEST DEG SELV side 86
- TEST DEG SELV side 92
- TEST DEG SELV side 94
- TEST DEG SELV side 98
Øvinger side 99–100
2.6.8
Eksempler på annonser som er i strid med «svartelista», se forskrift om urimelig handelspraksis:
Villedende handelspraksis
- hevde at et produkt er offentlig godkjent uten at dette er tilfelle
- skape inntrykk av at en ytelse kan selges lovlig når den ikke kan det
- gi inntrykk av rettigheter som forbrukere har etter norsk lov er en særlig egenskap
- sammenblanding av redaksjonelt stoff og annonser for å fremme salg av ytelse
- annonsere opphørssalg eller flytting av virksomheten når dette ikke er tilfelle
Aggressiv handelspraksis
- dørselgere som er særlig påtrengende og presser seg inn
- skape inntrykk av at forbrukeren ikke kan forlate lokalet før avtale er inngått
- gjentatte og uønskede henvendelser per telefon, e-post eller andre fjernmedier
- oppfordre barn til å kjøpe annonserte ytelser eller overtale foreldrene …
- gateselgere som kommer etter deg på gata og opptrer truende
2.6.9
Annonsen vurderes ut fra reglene i markedsføringsloven av 2009 fordi saken gjelder kontroll med markedsføring og handelspraksis mellom forbruker og næringsdrivende, se §§ 1 og 4.
I markedsføringsloven § 7(1) står det at en handelspraksis overfor forbrukere er villedende dersom den «inneholder uriktige opplysninger…». I dette tilfelle er det snakk om bruk av rabatt-markedsføring som har stor påvirkningskraft på gjennomsnittsforbrukeren. Hvis det foreligger en sammenligning med veiledende priser som ikke er reell, er dette egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet.
I dette tilfellet er det snakk om villedende prismarkedsføring som rammes av markedsføringsloven § 7(1) fordi bedriften sammenlignet prisene sine med veiledende priser uten å kunne dokumentere noen av de oppgitte sammenligningsprisene. Videre viste det seg at garderobene normalt ikke ble solgt til veiledende priser. Dette viser at omsetningen ikke foregår til en reell før-pris, det vil si til veiledende pris. Derfor foreligger det et i dette tilfelle et brudd på markedsføringsloven § 7 (1).
Du finner mer om saken på www.forbrukertilsynet.no.
2.6.10
Annonsen vurderes ut fra reglene i markedsføringsloven av 2009 fordi saken gjelder kontroll med markedsføring og handelspraksis mellom forbruker og næringsdrivende, se §§ 1 og 4.
Rettsspørsmålet gjelder et eventuelt brudd på markedsføringsloven § 7(1), jf. § 6(4), se (1). Det handler om manglende angivelse av før-priser ved prisnedsettelse, sammenligning med før-priser uten at selskapet kan legge fram dokumentasjon for at før-prisene er reelle og sammenligning med veiledende priser uten at det kan sannsynliggjøres at de veiledende prisene er reelle alternative priser i markedet.
Etter Forbrukerombudets syn foreligger det villedende markedsføring etter markedsføringsloven § 7(1). Annonsen er egnet til å påvirke forbrukerne til å treffe en økonomisk beslutning som de ellers ikke ville ha truffet, jf. § 7(2). Videre er markedsføringen i strid med forskrift om urimelig handelspraksis § 1 nr. 15. Forbrukerombudet mente at markedsføringstiltakene var urimelige og konkluderte med at det forelå en forbudt handelspraksis, jf. § 6(4).
Du finner mer om saken på www.forbrukertilsynet.no.
2.6.11
Læreren har løsningsforslag
2.6.12
Læreren har løsningsforslag
2.6.13
Læreren har løsningsforslag